Utnytte Teknologi for Lukket Teksting i eLæringsutviklingsprosessen

Share the wisdom with your network

Dette er en oversettelse av den originale artikkelen skrevet på engelsk: Leveraging Closed Captioning Technology in the eLearning Development Process

Introduksjon til teknologi for lukket teksting

Lukket teksting er en viktig tilgjengelighetsfunksjon som raskt vokser i betydning i dagens digitale tidsalder, spesielt innen eLæring. Som navnet antyder, er lukkede undertekster skjult og kan aktiveres eller deaktiveres i henhold til brukerens preferanse. De er laget for å gi personer som er døve, tunghørte eller står overfor språkbarrierer en optimal eLæring-opplevelse ved å tilby teksttranskripsjoner av innholdet som blir sagt.

Teknologi for lukket teksting har sin opprinnelse i kringkastingsbransjen og ble introdusert på begynnelsen av 1970-tallet. Det ble utviklet for å gi tilgang til TV-innhold for døve og tunghørte seere. Gjennom tidene har det utviklet seg og blitt en integrert del av forskjellige multimedieplattformer, inkludert videoer, podkaster, webseminarer og eLæringskurs.

Nå om dagen tjener lukket tekstingsteknologi et bredere formål, og hjelper utdanningsinstitusjoner og bedriftsorganisasjoner med å bryte ned barrierene som forskjellige elever møter. Ved å tilby multisensoriske måter å engasjere seg med undervisningsinnhold, sikrer det at eLæringsplattformer imøtekommer forskjellige læringsstiler og fremmer et inkluderende læringsmiljø.

Det kan virke utfordrende å integrere lukket teksting i eLæringsutvikling, men det er mindre komplisert enn det ser ut. Prosessen innebærer vanligvis å transkribere og synkronisere de snakkede ordene med tekst som vises på skjermen, og sikre nøyaktig gjengivelse av verbal informasjon. Teknologien består av en rekke programvareverktøy og tjenester, som strekker seg fra automatisk transkripsjon ved hjelp av kunstig intelligens (KI) til manuell transkripsjon av profesjonelle mennesker.

En viktig del av teknologien for lukket teksting er å vurdere kvaliteten på transkripsjonen. Nøyaktige transkripsjoner er avgjørende for å tilby en effektiv eLæringsopplevelse for alle elever, noe som gjør det nødvendig å velge de riktige verktøyene og tjenestene. I tillegg sikrer overholdelse av tilgjengelighetsstandarder, som retningslinjene for tilgjengelighet av webinnhold (WCAG), at eLæringsinnholdet er tilgjengelig for brukere med forskjellige evner og krav.

Teksting går utover å bare vise talte ord på skjermen. De formidler også meningsfulle, ikke-verbale signaler, som lydeffekter, bakgrunnsmusikk og identifikasjon av taler. Det er avgjørende å inkludere denne typen informasjon for å garantere at eleven får den fulle sammenhengen i innholdet, noe som igjen øker forståelse og oppbevaring.

Forskningsstudier har konsekvent vist at teksting bidrar betydelig til forståelse og oppbevaring av multimedia-innhold. De er ikke bare gunstige for personer med hørselshemninger, men også for de som lærer et nytt språk eller møter ukjente aksenter. Teksting gir også forsterkning for lyd-elever ved å koble visuell forsterkning med lydinformasjon.

I dagens globaliserte verden er integrering av tekstingsteknologi innen eLearning-utviklingsprosessen en levedyktig løsning for å overvinne språk- og kulturelle barrierer i utdanningen. Flerspråklig teksting gir ikke bare læring for personer som ikke har engelsk som morsmål, men bidrar også til instruktørenes og utviklerne forståelse av de varierte behovene til deres publikum.

Oppsummert er tekstningsteknologi uunnværlig for å gjøre eLearning mer tilgjengelig, inkluderende og effektivt for alle elever. Ved å inkludere det innen eLearning-utviklingsprosessen, fremmer innholdsskapere aktivt en rettferdig og engasjerende læringserfaring. De etterfølgende kapitlene i denne artikkelen vil gå dypere inn på fordelene med teksting i eLearning, strategiene for å integrere teksting i utviklingsprosessen og dele de beste praksisene og verktøyene for å implementere tilgjengelig eLearning-innhold.

Fordeler med lukket teksting i eLæring

Lukket teksting refererer til den tekstlige visningen av lydinnhold i en multimedieressurs, for eksempel en video eller en interaktiv modul. Denne teknologien spiller en avgjørende rolle i eLæring-miljøer, og sikrer tilgjengelighet og inkludering for elever med hørselshemninger eller språkbarrierer. I dette kapittelet vil vi undersøke de ulike fordelene med lukket teksting, og understreke viktigheten av å utvikle effektivt eLæring-innhold.

1. Tilgjengelighet for elever med hørselshemninger: Lukket teksting er avgjørende for de anslagsvis 466 millioner menneskene over hele verden som har funksjonshemmende hørselstap. Ved å gi en tekstlig representasjon av lydinnholdet, kan elever med hørselshemninger engasjere seg i kursene og tilegne seg viktig informasjon uten barrierer. Som et resultat kan eLæring-utviklere forbedre rekkevidden og effekten av innholdet sitt ved å imøtekomme ulike læringsbehov.

2. Forbedret forståelse og informasjonsholdning: Forskning viser at kombinasjonen av visuelle og auditive stimuli kan føre til bedre læringsresultater. Lukket teksting støtter denne multimodale læringsmetoden ved å gi supplerende visuell input sammen med lydinnholdet, noe som øker forståelsen og fremmer informasjonsoppbevaring. Denne fordelen strekker seg til alle elever, ikke bare de med hørselshemninger, når de engasjerer seg med eLæring-materialet.

3. Språkstøtte for ikke-innfødte høyttalere: Med globalisering som stadig presser grenser og arbeidsstyrker som blir mer mangfoldige, må eLæring-innhold være tilgjengelig for brukere fra forskjellige språkbakgrunner. Lukket teksting letter denne tilgjengeligheten ved å gi en tekstlig referanse som lar ikke-innfødte høyttalere følge innholdet i sitt foretrukne tempo. I tillegg kan eLæring-utviklere tilby språkerstatninger ved å lage teksting på flere språk for å imøtekomme internasjonale elever.

4. Fleksibilitet i læringsmiljøer: Moderne elever kan få tilgang til e-læringsmateriell i forskjellige omgivelser som kanskje ikke alltid er ideelle for å lytte til lydinnhold. Med lukket teksting kan elever engasjere seg med innholdet uten å være avhengige av lyd, noe som gjør at de kan lære i omgivelser som biblioteker, overfylte offentlige rom eller til og med sent på kvelden når de kanskje ikke ønsker å forstyrre andre. Denne fleksibiliteten gjør e-læringskomponenter mer allsidige og brukervennlige.

5. Forbedret søk- og navigasjonsevne: Når lukkede bildetekster er nøyaktig tidsstemplet og synkronisert med e-læringsinnholdet, blir navigasjonen enklere. Elever kan enkelt søke gjennom bildetekstene etter bestemte nøkkelord eller fraser, hoppe til relevante deler og effektivt finne informasjonen de trenger. Videre øker søkbarhet oppdagbarheten av e-læringsmaterialene på forskjellige digitale plattformer, da søkemotorer kan indeksere det tekstlige innholdet som tilbys i de lukkede bildetekstene.

6. Overholdelse av juridiske krav og bransjestandarder: Mange land har vedtatt tilgjengelighetslover som krever lukkede bildetekster for multimedieressurser. For eksempel skisserer den amerikanske funksjonshemmingsloven (ADA) og retningslinjene for tilgjengelighet av webinnhold (WCAG) spesifikke retningslinjer angående tilgjengelig multimedieinnhold. Ved å inkludere lukket teksting i e-læringsutvikling, sikres ikke bare overholdelse av disse retningslinjene, men også at organisasjoner kan opprettholde sitt engasjement for inkludering og like muligheter for alle elever.

Avslutningsvis tilbyr integrering av lukket tekstingsteknologi i e-læringsutvikling en rekke fordeler, alt fra forbedret tilgjengelighet for hørselshemmede brukere til bedre forståelse, språkstøtte, fleksibilitet i læring og overholdelse av juridiske krav. Ved å utnytte denne teknologien kan e-læringsutviklere skape inkluderende og effektive læringsopplevelser som imøtekommer forskjellige brukerbehov og maksimerer effekten av innholdet deres.

Integrere teksting i eLæringsutviklingsprosessen

Integrering av teksting i eLæringsutvikling er en viktig del for å imøtekomme behovene til elever med hørselshemninger og ikke-morsmål. Teksting sikrer at alle kan delta i læringsopplevelser uten barrierer, og tilbyr like muligheter for alle. Dette kapittelet vil diskutere prosessen og beste praksis for å sømløst integrere teksting i eLæringsutviklingsprosessen.

1. Planlegging av teksting i eLæringsdesign

Som med alle eLæringsdesign, er planlegging avgjørende for suksess. Teksting bør vurderes i de innledende planleggingsstadiene av kursutvikling. Å identifisere målgruppen og deres spesifikke krav vil bidra til å veilede beslutninger om nivået av detalj og stilen på teksting som trengs.

Under planleggingsfasen, vurder:
– Type innhold: Video, lyd, animasjoner
– Språk og leseferdighetsnivået til eleven
– Formatet på teksting: timing, posisjonering og utseende
– Verktøyene og plattformene teamet ditt vil bruke for å utvikle og legge til teksting i eLæringsinnhold

2. Innholdsoppretting og synkronisering

Å lage effektiv teksting begynner med å skrive en nøyaktig transkribering av mediainnholdet. Nøyaktighet er viktig, da det vil påvirke elevenes forståelse av materialet. Gjennomgå transkripsjonen for eventuelle grammatikkfeil, kontekstuelt passende språk og lesbarhet. Husk at teksting skal være kort og synkronisert med innholdet på skjermen, og unngå risikoen for å overvelde eleven.

Når du oppretter teksting, vær oppmerksom på følgende faktorer:

– Del opp setninger i kortere setninger som passer til tempoet i det talte innholdet
– Tidsbestem teksting nøyaktig slik at den er synkronisert med lyden
– Bruk enkelt språk og unngå komplekse formuleringer for bedre forståelse
– Legg vekt på nøkkelord og hovedpunkter for å hjelpe elever med å beholde informasjon

3. Formatering og tilgjengelighet

Utseendet og formatet på den tekstede delen spiller en avgjørende rolle for å gjøre eLæringsinnholdet tilgjengelig for alle elever. Velg skrifttyper som er lette å lese og skille fra bakgrunnen, og utvikle en konsistent stilguide for skrift, størrelse og fargebruk. Vær oppmerksom på kontrasten mellom tekst og bakgrunn – høy kontrast mellom de to vil hjelpe lesbarheten.

Tilleggsformateringshensyn bør inkludere:

– Linjelengde: Hold undertekstene korte, ideelt sett to linjer eller mindre
– Posisjon: Plasseringen av undertekster bør ikke blokkere kritisk innhold på skjermen
– Timing: Tillat nok tid for brukeren til å lese undertekstene komfortabelt

4. Testing og evaluering

Etter å ha implementert lukket teksting i e-læringsinnholdet, bør grundig testing utføres for å sikre dets effektivitet. Testing bør gjøres med brukere som er godt kjent med lukket teksting og som kan gi verdifull tilbakemelding. Dette inkluderer personer med hørselshemninger, ikke-morsmålshøyttalere, samt de som er kjent med retningslinjene for tilgjengelighet i e-læring.

Testprosessen bør dekke:

– Nøyaktighet av innhold og presentasjon
– Lesbarhet og tempoet i undertekstene
– Responsivitet av undertekster på tvers av ulike enheter, skjermstørrelser og læringsplattformer
– Tilbakemelding fra brukere for potensielle forbedringer og justeringer

5. Kontinuerlig forbedring

Som med enhver komponent i e-læringsutvikling, er lukket teksting en kontinuerlig forbedringsprosess. Samle tilbakemelding fra elever og interessenter, og bruk disse dataene for å finpusse og optimalisere tilnærmingen din. Hold deg informert om de nyeste praksisene, trendene og teknologiene innen lukket teksting for å sikre at e-læringsopplevelsene dine forblir tilgjengelige, engasjerende og effektive for alle.

Ved å følge beste praksis som skissert i dette kapitlet, kan e-læringsfagfolk med hell integrere lukket teksting i utviklingsprosessen. Denne forpliktelsen til tilgjengelighet vil resultere i mer inkluderende læringsopplevelser, imøtekomme de ulike behovene til alle elever og i siste instans støtte deres suksess.

Beste praksis for utvikling av tilgjengelig e-læringsinnhold

I dagens raskt utviklende digitale landskap er det blitt viktig å prioritere tilgjengelighet når man utvikler e-læringsinnhold. Ved å gjøre dette kan innholdsskapere sørge for at læringsopplevelser er inkluderende, engasjerende og tilgjengelige for individer med et spekter av evner og læringsbehov. Som sådan er det å integrere beste praksis i innholdets design og utvikling et viktig steg mot å skape en tilgjengelig og effektiv e-læringsopplevelse.

1. Forstå målgruppen din: Før du starter med innholdsskaping, bruk tid på å forstå behovene og begrensningene til målgruppen din. Forsk på potensielle funksjonshemminger eller tilgjengelighetsutfordringer som læringssøkerne kan møte, og lag personer som representerer disse læringssøkerne. Personer kan hjelpe med å veilede designbeslutninger og sørge for at utviklingen går utover bare å imøtekomme kravene til samsvar. Det er viktig å ta hensyn til lærerens ulike behov og preferanser, for eksempel visuelle, auditive eller kognitive funksjonshemminger, for å skape inkluderende digitale læringsopplevelser.

2. Ta i bruk universelle utformingsprinsipper: Ved å adoptere universelle utformingsprinsipper sikrer du at innholdet ditt er designet for å imøtekomme et bredt spekter av lærere som standard. Dette inkluderer å tilby flere måter å engasjere seg på, representasjon og handling/uttrykk. For eksempel presentere innhold i forskjellige formater (tekst, lyd, video) for å imøtekomme ulike læringspreferanser, tilrettelegge for tastaturnavigasjon for personer med motoriske ferdighetsproblemer og tillate fleksibilitet i justering av skriftstørrelser og farger.

3. Legg til undertekster og transkripsjoner: Undertekster og transkripsjoner er viktige elementer i tilgjengelig e-læringsinnhold. De hjelper elever med hørselshemninger, ikke-morsmålshøyttalere og de som lærer bedre ved å lese sammen med det talte innholdet. Nøyaktige undertekster og synkroniserte transkripsjoner forbedrer ikke bare tilgjengeligheten av innholdet, men forsterker også forståelsen og engasjementet for læringssøkerne.

4. Bruk beskrivende alternativ (alt) tekst for bilder og annen media: Alt-tekst er viktig for å sikre at innholdet forblir tilgjengelig for elever med synshemninger og de som bruker skjermlesere. Når du bruker bilder, diagrammer eller annen visuell media, skal du gi en kort, men beskrivende alt-tekst som forklarer innholdets formål eller betydning. I tillegg må du være oppmerksom på fargekontraster, skriftstørrelse og valg for å gjøre innholdet visuelt tilgjengelig for elever med nedsatt syn eller fargeblindhet.

5. Dra nytte av tilgjengelige forfatterverktøy: Mange e-læringsverktøy for forfattere har innebyggede funksjoner for tilgjengelighet, som automatiserte tilgjengelighetskontroller, felt for inntasting av alt-tekst og støtte for lukket teksting. Bli kjent med disse verktøyene for å produsere tilgjengelig innhold mer effektivt, og husk å teste innholdet med forskjellige hjelpeteknologier for å sikre kompatibilitet.

6. Strukturer og organiser innholdet effektivt: Riktig organisering og struktur av innholdet spiller en avgjørende rolle for tilgjengeligheten. Bruk klare overskrifter og underoverskrifter, punktlister og nummererte lister for bedre lesbarhet. Sørg for en logisk flyt av innholdet som hjelper elever å følge med enkelt og tilby navigasjon på siden for langt innhold.

7. Gi klare og konsise instruksjoner: Gi klare og rett-frem instruksjoner for alle aktiviteter, oppgaver og tester. Tenk på elever som er avhengige av skjermlesere, samt eventuelle barrierer de kan møte. Sørg for at du formidler all nødvendig informasjon gjennom tekst, slik at elever som ikke kan få tilgang til den visuelle eller auditive informasjonen fortsatt kan delta og engasjere seg fullt ut i læringsopplevelsen.

8. Tilby elevkontroll og fleksibilitet: Gi elever muligheten til å engasjere seg med innholdet på en måte som passer dem best ved å gi alternativer som justerbar avspillingshastighet, volumkontroller og fleksibilitet i skriftstørrelse og bakgrunnsfarge. Elevkontroll er en viktig del av tilgjengelig design, da det imøtekommer individuelle læringspreferanser og fremmer elevautonomi.

9. Test for tilgjengelighet: Inkluder alltid brukere med funksjonshemninger i testfasen av eLæringsinnholdet ditt. Bruk automatiserte tilgjengelighetstestverktøy, men inviter også personer som bruker hjelpeteknologi til å gi tilbakemelding om opplevelsen deres. Dette sikrer at innholdet ditt er virkelig tilgjengelig og gir en positiv brukeropplevelse for alle elever.

10. Hold deg oppdatert på tilgjengelighetsstandarder: Tilgjengelighetsstandarder, som Web Content Accessibility Guidelines (WCAG), Section 508 og ADA-overholdelse, utvikles over tid. Innholdsskapere bør holde seg informert om oppdateringer til disse retningslinjene og inkludere eventuelle endringer i design- og utviklingsprosessen.

Avslutningsvis er utvikling av tilgjengelig eLæringsinnhold en kontinuerlig prosess som krever et engasjement for å forstå elevenes behov og etterleve beste praksis. Når innholdet utvikles med tilgjengelighet i tankene fra starten av, kommer det alle elever til gode ved å tilby en mer inkluderende, engasjerende og effektiv læringsopplevelse.

Verktøy og ressurser for lukket teksting

Som en eLæringsutvikler forstår du viktigheten av å inkludere lukket teksting i kursene dine for å gjøre innholdet tilgjengelig for et bredere publikum. Dette hjelper ikke bare elever med hørselshemninger, men også de som foretrekker å lese innholdet eller som befinner seg i et miljø der lyd ikke er et gjennomførbart alternativ. For å gjøre eLæring-kurset ditt i samsvar med tilgjengelighetslover og forskrifter, må du utnytte effektive verktøy og ressurser for lukket teksting.

I dette kapittelet vil vi introdusere deg for noen av de mest populære verktøyene og ressursene som er tilgjengelige for lukket teksting i eLæring.

1. YouTubes automatiske teksting: Hvis du laster opp videoer på YouTube eller kobler eLæringskurs til YouTube-videoer, tilbyr denne plattformen en funksjon for automatisk teksting. Den analyserer lyden i videoen og genererer undertekster basert på transkripsjonen. Imidlertid er automatiske undertekster kanskje ikke 100% nøyaktige. Derfor er det viktig å gjennomgå og manuelt redigere undertekstene for å sikre deres nøyaktighet og fullstendighet.

2. Cluelabs teksting med AI: Et online verktøy som bruker kunstig intelligens for å behandle lydfiler øyeblikkelig og generere nedlastbare tekstingsfiler som kan importeres til videoene og/eller eLæringsprosjektene dine. Verktøyet er gratis for små tekstingsoppgaver og har flere alternativer for lave månedlige planer for de som trenger å legge tekst til et større antall filer og/eller lengre varigheter. I tillegg til lav kostnad, er hastighet en annen fordel med denne tjenesten. I motsetning til manuelle tekstingstjenester produserer AI-teksting undertekster øyeblikkelig uten venting.

2. Amara: Amara er et gratis, brukervennlig verktøy for lukket teksting som lar deg lage eller redigere teksting for e-læringsvideoene dine. Den har et enkelt grensesnitt der du kan skrive tekster mens videoen spilles av i bakgrunnen. Videre støtter plattformen ulike video filformater og tilbyr funksjoner for samarbeid om teksting, som lar flere teammedlemmer jobbe med samme video.

3. Rev.com: Rev.com er en betalt tjeneste som tilbyr profesjonell lukket teksting for e-læringsvideoene dine. Ved å laste opp videofilen din eller gi en videolenke, vil Rev’s tekstingseksperter manuelt lage nøyaktige og tidssynkroniserte tekster. Plattformen garanterer 99% nøyaktighet og en 24-timers behandlingstid for de fleste videoer. Rev tilbyr også integrasjon med ulike video hosting plattformer som YouTube og Vimeo.

4. CaptionHub: CaptionHub er et avansert verktøy for lukket teksting spesielt designet for e-læring og videoproduksjonsbedrifter. Det lar deg lage nye tekster, oversette eksisterende tekster til forskjellige språk, og samarbeide med teammedlemmene dine i sanntid. Videre gir CaptionHub integrasjon med populær videoredigeringsprogramvare, som Adobe Premiere Pro og After Effects, noe som sikrer sømløs integrering av tekster i videoprosessen din.

5. 3Play Media: Ligner på Rev, 3Play Media er en profesjonell betalt tekstingstjeneste. Den gir effektiv teksting og transkripsjonstjenester med rask behandlingstid. Plattformen støtter ulike videoformater og lar deg integrere med populære videoplatåer og læringsadministrasjonssystemer (LMS). I tillegg tilbyr 3Play Media oversettingstjenester, noe som gjør det til et utmerket valg for multinasjonale e-læringsbedrifter.

I tillegg til disse verktøyene, kan ytterligere ressurser hjelpe deg med å forbedre dine ferdigheter og kunnskap innen lukket teksting:

– W3C’s Web Accessibility Initiative (WAI): WAI gir retningslinjer, teknikker og ressurser for å hjelpe utviklere og organisasjoner med å gjøre deres webinnhold, inkludert eLæringsmateriell, mer tilgjengelig for personer med funksjonshemninger. Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) er en essensiell ressurs for å lære om beste praksis for teksting og tilgjengelighetsstandarder.

– eLearning Accessibility Groups: Å bli med i e-lærings- og tilgjengelighetsfokuserte grupper på sosiale medier, som LinkedIn og Facebook, kan hjelpe deg med å lære av bransjeeksperter, dele erfaringer og få svar på dine spesifikke utfordringer om teksting og eLearning-utvikling.

– Profesjonelle kurs: Selv om det ikke er nødvendig, kan du velge å ta profesjonelle kurs som spesialiserer seg på tilgjengelighet, som de som tilbys av WebAIM ellerDeque University, for å øke forståelsen av tilgjengelig eLearning og beste praksis for teksting.

Oppsummert vil utnyttelse av tekstingsteknologi i eLearning-utviklingsprosessen øke tilgjengeligheten og inkluderingen av kursene dine betydelig. Ved å bruke verktøyene og ressursene nevnt ovenfor kan du lage omfattende og engasjerende læringsopplevelser for hele publikummet ditt, uavhengig av deres evner eller preferanser. Husk alltid at jo mer tilgjengelige e-læringskursene dine er, desto større innvirkning vil du ha på å styrke elever over hele verden.

Denne artikkelen er tilgjengelig på flere språk:

Leveraging Closed Captioning Technology in the eLearning Development Process

Nutzung von Untertiteltechnologie im eLearning-Entwicklungsprozess

Tirer Profit de la Technologie de Sous-Titrage Codé dans le Processus de Développement d’eLearning

Aprovechando la Tecnología de Subtitulado en el Proceso de Desarrollo de eLearning

Sfruttare la Tecnologia dei Sottotitoli Chiusi nel Processo di Sviluppo dell’eLearning

Aproveitando a Tecnologia de Legendas Fechadas no Processo de Desenvolvimento de eLearning

Benutting van Gesloten Bijschrift Technologie in het eLearning Ontwikkelingsproces

Використання Технології Субтитрування у Процесі Розробки електронного навчання

eÖğrenme Geliştirme Sürecinde Kapalı Altyazı Teknolojisinden Yararlanma

Wykorzystanie Technologii Napisów dla Niesłyszących w Procesie Tworzenia eLearningu

Uttnyttja Undertextningsteknik i eLärningsutvecklingsprocessen